Orfeus & Eurydike
hun sitter ved kjøkkenbordet og drikker sekt, blar semiinteressert i en pocketutgave av Euripides’
tragedier med sollyset gjennom vinduet som lampe og utenfor ligger engen, duggvåt og innbydende, en
midtsommers morgen etter en kjærlig drøm
om natten våknet jeg av sjøen som slo serier av bølger mot stranden og jeg måtte ut og sikre båten.
da jeg hadde dratt i land årene snudde jeg meg og så opp på huset hvis konturer tegnet seg i skyggene fra furutrærne
og fuglesang fra brynet og rauting fra en flokk kyr meldte om morgen. jeg skyndte meg opp stien, men kom aldri frem