or
i begynnelsen var ordet formløst og tomt
ikke mer verdt enn sanden det ble skrevet i
og ordet, Orfeus, var hva vi arvet
ordet som ga oss ingenting når noe
sto til tap
så må vi heller si i begynnelsen var natten
det mørket vi vandret ut av som gjennom
en søylegang fra våre mødres kjød
for bare å bli lagt ned i olivenlunden
i en dal mellom bryster
hvor dyrene gråt med oss
i det vi åpnet øynene
og vi skrek da natten kom
og vi henfalt til desperate samtaler
om serialisme som i et forsøk
på å glemme at gjentakelsen ikke kan
føre tilbake
så la oss heller si i begynnelsen var
potensialet eller kanskje i begynnelsen var
løgnen som når våre fedre bøyde seg over oss
og applauderte våre mødre for innsatsen