GANG
Serveringsfat på ville veier. Blasfemi. Serveringsfat. Strigråt bak svarte gardiner i garderoben. Hun vet ikke hva klokken er. Klokken er ny, den kan være rød eller svart. Hun vet ikke hva den er. Eller hvor mye. Eller hvor mange. Den allermest storesøstrete jenta i klassen, hun med det hviteste håret, vil fortelle henne det. Eller spørre henne. Vet ikke om det er kontroll eller hjelp. Har aldri visst forskjellen, overgangen, grensen, mellom kontroll og hjelp. Vær min vokter. Må Gud være din vokter, sier iranerne når de tar farvel.. jeg mener når de går fra hverandre, når de skal si adjø.. jeg mener når de snur seg og går hver sin vei, eller kanskje bare videre i forskjellig tempo. Jeg mener.. må Gud være din vokter, sier de. Hver gang. Sannsynligvis uten å blunke (det er bare to ord på persisk, en masse konjunktiv blandet inn, eller når jeg tenker meg om er det ikke noe verb der i det hele tatt, de sier bare Gud vokter og lar konjunktiven sveve over vannene.