komedie
Jeg drømte at jeg vant stort i Paralympics. Jeg våknet på morgenen i min egen seng med bein og armer som så helt så fine ut, eller i det minste normale, slik de pleier å se ut, og hadde drømt at jeg vant en hel masse i Paralympics; helt overlegent, i mange idrettsgrener. Jeg var lykkelig i det jeg våknet, umiddelbart. Jeg merket at jeg smilte før jeg merket at jeg var våken.
Det er vanskelig å konkretisere hvilke grener jeg vant i. Jeg husker ikke. Dette henger naturlig sammen med at jeg ikke har peiling på hvilke grener Paralympicere Paralympicerer i. Jeg trodde kanskje at det hadde noe med rullestoler å gjøre, men er ikke så sikker, nå, må man ikke være veldig sterk i armene? Det er nok ikke noe for meg. Jeg drømte nok mest om målstreken, eller podiet, eller hva det heter, der man står og får medalje trædd over seg. En unik følelse. En mann eller dame så på meg, med beundring, da han eller hun gav meg medaljen. Jeg husket medaljen, den store gullmedaljen, og det beundrende blikket. Mine motstandere så molefonkne ut. Ja, og så var det dette med at de var lamme og i smerter og sånt. Det gjorde dem ekstra nedtrykte, tror jeg, eller de så sånn ut, der de satt sammensunket over proteser, i spesialbygde hjelpemidler med racersykkelhjul.