Jungel 2006 - Forord
"Ville vekster"
Publisert 26. juli 2006
I årets Jungel har vi gleden av å presentere fire unge debutanter. Tre gutter og én jente. Alle bor for tiden i Oslo. Alle har skrevet dikt.
Det siste er viktigst. De har nemlig ikke skrevet korttekster, noveller, prosaeksperimenter eller romanutdrag, men dikt.
Diktet er en truet sjanger. Vi må verne om diktet. Det er bare noen måneder siden det ble foreslått å skjære ned på antall innkjøp av diktsamlinger til bibliotekene. Det ville ha vært en katastrofe, ja, mer enn det, Norge ville ha blitt et veldig trist og ensomt land å leve i.
Det er lenge siden diktsamlinger solgte like mye som romaner. Jeg har hørt at når Herman Wildenvey kom ut med en ny samling kunne han selge tusenvis av eksemplarer. Han var en poesiens popstjerne, som i dagens samfunn ville ha kunnet måle seg med enhver bestselger hva opplagstall gjelder. Slik er det dessverre ikke lenger.
Diktet kommuniserer med det innerste i mennesket og verden. Kanskje det er derfor det er så vanskelig å skrive et godt dikt. Selv har jeg aldri fått det til. Å skrive et dårlig dikt er derimot ganske lett. Det er ikke ofte jeg leser et virkelig godt dikt, men når jeg kommer over et, finnes det ikke noe som gir meg en større glede. Et godt dikt kan redde et menneske. Det er ingen lettvint bemerkning, men noe jeg oppriktig tror på.
Diktene i årets Jungel er ganske forskjellige. Du vil finne vakre, poetiske, tenksomme, morsomme, rare og uforståelige dikt der. Du vil kanskje ikke like alle diktene. Men forhåpentligvis finner du en strofe, en linje, kanskje bare et ord du liker. Noen ganger kan det være mer enn nok.
Og så en liten ting helt til slutt:
Neste gang du låner en bok på biblioteket, se til at det er en diktsamling! Dikt skal leses. Gjerne høyt under et tre i skogen, gjerne på kne foran den du elsker eller mens du går stille gjennom natten alene.
Nyt diktene i årets Jungel!
Beste hilsen
Gabriel Michael Vosgraff Moro
Redaktør for Jungel 2006
