Ei grein - 8
månen snuser opp dyresporene med frostpusten sin gjennom skogen over veien ned det bratte unnarennet i hoppbakken (en vott fryst inn i bildet) helt ned til vannet der isen allerede har ligget i to uker, i ytterkanten ser man skyggene av to små hjort som flykter over isen, de holder på å bli helt visket ut av skodden som henger lavt, så lavt at man forsvinner i den om man ikke har vært her mange ganger før og sporene etter oss forsvinner slik mørket sluker flammen: mot en fjærs berøring er vi ingenting, det ligger i snøfallets natur