Ei grein - 4
i kommoden finner vi gammel valuta fra et helt annet Europa, brev stemplet av en i dag for lengst utarmet hånd, fingeravtrykkene i vinduskarmen eller over kanten på et av melkeglassene i skapet er av samme overskridende dimensjon, kuklovens trykk i gjørma en sein september og det plasker fra kullsvart himmel og bonden står foran vinduet på kjøkkenet med den tomme kaffekoppen i venstrehånda og gruver seg til å gå etter dyra, på bordet under et ukeblad ligger et gulnet brev som et ørlite vindu til dette store og blanke mørket utenfor der kyrne rauter med de store kroppene sine mens det svette dyreskinnet ryker i kaldværet og stiger mot en ennå så uoppdaget hånd, bonden står nå alene lent mot kjøkkenbenken; og det er en septembermorgen i 1952 da alle møtene fremdeles ikke var