Tekst #3
Du brøler. Nakken din er en tagget X mot tujaen som skjermer naboen mot det faktum at vi lever. Levde. Jeg sliter med å akseptere preteriumsformen.
Du brøler noe om hva jeg burde tenke.
Jeg dveler ved innholdet. Jeg operasjonaliserer frasene som flekker skinnet av nettenes rovdyrbevegelser.
Og jeg legger meg ikke i kveld, jeg bare lukker.