Silje Stavrum
(ingenting) om anna
1)
janis joplins stemme på en grammofon i juli, de skjærende tonene mot den blå veggen, de halvfulle glassene og lukten av havannasigar. det er fellesferie, og alt går i sakte kino; anna som danser på bordet, det går så sakte at mimikken hennes nærmest blir gjennomsiktig, de langsomme armbevegelsene, og de store globusøynene som snurrer rundt sin egen akse, hvis de ikke stirrer intenst på en av oss andre, nesten bedøvde av nattens uthalende strategi. den tunge luften driver inn halvåpne vinduer, og forlater oss i en døs. tiden er akkurat på det vippepunktet hvor all lyd har forstummet. blikket mot anna, kroppen fortsatt syngende på bordet, riftene på den syltynne strømpebuksen, avtegnelser etter at hun har sjanglet alene hjem på brosten for å oppdage leiligheten full av mennesker som har mistet balansepunktet mellom søvn og samtale. annas ansikt i ferd med å blekne, fargene som forsvinner og det hvite kommer tydeligere frem etter hvert som timene fortærer sminkens fiksjon. blodårene ligger snart utenpå, og hun synger skingrende, du kan ikke skjønne at noen kan sove nå, men anna bare fortsetter, som om hun er iscenesettelsen av det alle har ventet på. og imens står naboen opp i leiligheten like overfor, og du ser ham ta på seg slåbroken, hente morgenavisen, spise sin frokost, før han rusler helt naken til sengs igjen, det er nok en dag skapt for å punkteres. men anna drar det hele ut, setter seg selv på repeat, og smiler tappert og morsomt til de som orker å heve øyelokket fra søvnens sfære. kjolen hennes er rød, anna er fortsatt vakker. du venter på et blikk som sier kjærtegn, men når du ser på henne, er blikket fremdeles tomt.
2)
og du er midt inne i en drøm, midt mellom ruseløkka og rio, på vei til et fly, du har stresskoffert og en viktig avtalebok; kledd i skinn og med alle de essensielle telefonnumrene skrevet i riktig rekkefølge. du skal på ferie, like fullt har du arbeidskofferten med deg, proppet med sensitive dokumenter om oppkjøpet av forlaget, og dessuten et manus du vet vil bli en sikker vinner innefor de akademiske kretser du liker å ferdes i, og midt inne i denne drømmen som du virkelig underholdes av, som du stiller deg på siden og nesten heier den frem, akkurat da våkner du av at det er vått i hele sengen, en stor flekk av væske trekker ned i det hvite lakenet. det er anna som svetter, hun er drivende våt, øynene er vidåpne, og det finnes rester av gråt langs det bleke ansiktet hennes. hun stirrer loddrett opp i taket, med blikket behørig festet mot et stille punkt. forsiktig spør du anna om hun trenger noe. hun vil at du skal være helt stille, svarer hun, og starter å stryke deg langsomt over huden din. du venter helt til du hører på pusten hennes at hun sover, og mens en serie av ansiktsrykninger glir over fjeset hennes, fjerner du deg fra varmen i soverommet. du går mot badet og et kaldt håndkle som kan kjølne natten og tankene. veggspeilet er fullt av dugg. dugg og bokstaver. annas skrift på et speil av kondens. det er anna som vil gå.
3)
anna ved kjøkkenbordet, det er tidlig oktober, og en begynnende vinter materialiserer kalde krystaller på vinduet. øynene mot anna; nettingstrømpene avløst av et mørkt skjørt som starter fra de kantede knærne, natten har nådd sitt nullpunkt, og legger det bleke fjeset hennes i skygger, det er anna som har vært ute hele natten slik at du ikke får sove, du har tenkt anna foran byens skjøre speil, bak barkrakker og en ny dags begynnelse, men tilbake til de tynne bena, de tynne bena fanget av blå ballerinasko, og det plutselig historieløse ansiktet, et fremmed fjes og fingre som holder deg så hardt at du kveles akkurat så langsomt at du ikke merker at du ikke puster.