Sturle Kvilekval
Noe var det
Og der sitter du i sofaen foran tv-en i en musikkvideo du en gang digget, strømmen går og du ser deg selv i skjermen, du tenner en sigg, det er solen som lyser opp rommet, det som gir liv til alt, tenker du og puster aske, reiser deg og går til vinduet, som om det var målbevisst over gulvet, og dette er verden, forstår du, den virker så selvsikker - og drabantbyen lever som den pleier, barna løper rundt og mødrene skubber barnevogner, alkisene sjangler rundt og ungdommene slenger, alt er normalt, som de sier - og du går på kjøkkenet før du går til sikringsskapet, drikker et glass vann, sakte mens du stirrer i veggen, det er noe med tapetet, noe med mønsteret.