Sturle Kvilekval
Den fattige morgendagen.
Vi eide alt og ingenting, eksplosjoner av liv, den gamle byen og en natt som aldri måtte ende, latter og ord i munnen på hverandre, ekstasen og et intenst knull i en bakgate, tusener av innfall, som da vi tryglet om å få pusse skoene til skopusseren og bestemte oss for å klemme tiggerne, da vi løp om kapp ned mot havet og snublet i hverandre, folkene som ropte love is in the air etter oss og vi som digget det hele, beina våre som dinglet fra bryggekanten og sigarettene vi delte, stjernene som skinte som om vi ikke betydde noe og forståelsen i ansiktene våre - da vi gebrokkent sa farvel på to språk.