Rune F. Hjemås
EN SATELITT
slik du kunne våkne
med månekinn
og en kano til smil
mens jeg lå
med gråten i halsen
og hvisket at du
ikke måtte finne på
å dra uten meg
fordi håret ditt
lyste som stjernetråder
gjennom gardinene
og bølgene klasket
mot sengen mens du rodde
og svimmel av svette
hvisket jeg ditt navn
da du la hendene rundt meg
og veltet meg ut i en
sjø av tåke
mens du fant din posisjon
og forsvant i et glimt
av lys.