Rune F. Hjemås
+
Vinden leker ensomt
med en flaggstang idet
himmelen surres inn
i tynne bomullstråder
og du passer så perfekt
i verden akkurat da,
dine mannekengmyke bevegelser
når noen triller små drops
langs en nylonstreng et sted,
og solen er en ballong
som luften sakte går ut av -
fuglene bare svarte prikker
langt langt oppe.
Et stille vindpust
får meg til å skjelve litt
mot din gyldne gåsehud
og jeg kjenner at det ennå
lukter saltvann av deg
og verden passer så perfekt
til deg akkurat da,
med nyvasket nattehimmel
og sigende skumring,
du er en stjerne da,
i kunstverket Kveld -
morgenen bare en drøm
langt langt borte.