Rune F. Hjemås
BARE DIKT & SOMMERDRØMMER
en saftflekk suges opp av duken & du har rutete kinn som flagrer stille i vinden mens du ser på meg gjennom glasset & jeg tenker at du sikkert har hundre tusen hårstrå & at de vil komme til å ta fyr om jeg sier noe derfor sitter jeg bare & smelter mens solen vrir seg på verandagulvet & en langsom katt seiler over himmelen som i et barnevers slik at vi forsvinner litt i mørket & det klirrer i dovne isbiter når jeg åpner øynene igjen & du har gule gardiner & popkorn på gulvet & ler litt bak den låste døren & det brenner et sted hvor ingen kan komme det knitrer i tørre strå & brer seg med raske hender & snart blåser vinden opp med jordbærsmak på halsen & regnet presser luften sammen & solen kravler seg under dynen & det blir vinter & jeg suges opp av duken & du ruller den sammen & henger den i vinden mens store hvite bjørner legger seg i gatene & alt var bare dikt & sommerdrømmer men for et øyeblikk noe mer & du setter fra deg glasset & smiler forsiktig idet jeg går stille forbi i grusen & ønsker at jeg ikke hadde tenkt så fryktelig mye på konsekvensene.