Rune F. Hjemås
OPP
VI DELTE EN SOMMER ved kanten av sjøen, vi var bobler av kullsyre
på vei opp mot skyene - du alltid en halv meter foran meg og jeg
alltid på randen av å sprekke hver gang skolissene våre fløt sammen
i vannskorpen og kveldene kom seilende som myke silhuetter av skygge
rundt bålene som blafret i takt med sjømannsvisene + du luktet nyvasket
laken da du løp ned mot stranda and sharing a Coke is kind of like kissing
sang du lattermidt mens du satte på en kassett med the Cure og danset
barbent rundt i sanden med meg til vi svimle gikk over ende og så himmelen
rødme blygt da vi fikk øye på nattens første stjerne der oppe like over
tretoppene, helt i den ytterste ytterste kanten av kveld.
Så rullet vi sigaretter av sommergylne sekunder og fyrte opp med
flammende ungdommelighet helt til alt endte i svinnende glør og
fuktig aske i en
matt dam av
høst.