[<<<] [<<] kjell ivar SANDVIK MIN FASTE PLASS
Nå er det min tur til å knuse det sotede vinduet
og prøve å fange lyset. Men det er ikke lett nå.
Det hebraiske slakterlauget har strukket
sitt blodige forkle over himmelen, det duknakkede
offerlammet har ranket seg og skutt ned regnbuen.
Nå ligger den og driver i dødehavet. Og her,
ved bredden, sitter jeg og snakker med meg selv
på min faste plass under oliventreet. Men det
er lite å si. Og mindre å gjøre. Og å dikte
fører ingensteds hen. Det blir som å trekke splinter
ut av defekte granater. Visst får det folk til å vente.
Men smellene kommer aldri.