[<<<] [<<] kjell ivar SANDVIK NOEN NETTER
Sent på kvelden når jeg går gjennom rommet
der min far sover, hører jeg pusten hans i mørket.
I det spede lyset fra vinduet kan jeg skimte ei fylt åre
i den tynne halsen hans. Klokka er snart midnatt,
jeg får ikke sove. Går ut en tur. Pulsen slår
i tinningen. Noen netter, når jeg er alene ute slik,
kan jeg røre mørket. Når det skjer blir mine pulsslag
svakere, som ei fjern skjelving under huden.