Ute var det begynt å mørkne, i de tunge trekronene lignet det siste lyset ulmende glør. Mellom trærne og utover jordet som lå mot øst, var det mørkt. Ytterst på det vestlige jordet var det fremdeles et skjær av blekt vinterlys. Jeg gikk med tunge steg mot huset. Svetten klødde under klærne, halsen kjentes tørr og kroppen kraftløs. Plutselig fikk jeg øye på henne, hun satt i stuen og leste. Jeg stod noen sekunder helt stille ute i kulden og bare stirret. Alt virket så annerledes i huset nå. Her stod jeg ute i vinterkvelden, utenfor mitt eget hus. Der satt hun, vakker og tiltrekkende med sin spede kropp, i mitt hus, i min sofa. Et voldsomt raseri rev igjennom meg, etterfulgt av begjær. Tankene om alt jeg kunne gjøre med henne slet frem fortrengte øyeblikk. Jeg gikk inn, sa noe ufullstendig om venninnen og dusjet svetten av. Etterpå kom jeg ut i stuen og kledde av henne, før jeg bar henne opp på rommet og kledde av meg. Jeg la meg på rygg i sengen og satte henne oppå meg.