[...]

Hun kom ikke. Jeg la fra meg øksen og begynte å vandre meningsløst rundt omkring på betonggulvet. Svetten piplet i pannen, ryggen under jakken kjentes klam. Jeg så på de ukløyvde kubbene, men tenkte at de får vente. Jeg skrek og kastet øksen innover mot mørket. Den traff et eller annet. Så kom et knirk. Døren, tenkte jeg, den står åpen. Jeg gikk sakte innover. Den smale døren førte inn i til høysjakten, hvor vi lempet høyet fra låven og ned hit den gang mor og jeg hadde sauer og dyrevernet fremdeles var noe vi bare trodde opererte på andre steder i landet. Døren stod åpen. Jeg kikket inn. Alt var der. Alt var som det skulle. Jeg kunne trekke pusten.

[...]