Gjennom et av de støvete og små løevinduene så jeg henne riste teppet fra soverommet mitt. Hun kom så tydelig frem der hun stod, brun og vakker mot det hvite og grå spindelvevlandskapet bak henne. Hun hang teppet fra seg på rekkverket og så bortover mot løen. Jeg grep instinktivt hardere rundt økseskaftet, kjente pulsen banke utrettelig i kroppen. Kom bare her, hvisket jeg. Kom bare her.