[<<<] [<<] jan roar LEIKVOLL Kråkemateren (side 19)

[...]

Blikket fant den eletriske sagen av seg selv. På baksiden av løen stakk jeg et spitt i jorden, det var tele. Jeg kunne alltids brenne bål og grave siden, så tenne bål igjen og holde på slik hele dagen. Men røyken ville bli lett synlig i den klare og kalde luften. Naboene vil legge merke til den og ikke minst ville hun kanskje fatte mistanke og kanskje komme seg unna. Det var da tanken om å gå til anskaffelse av en kraftig kompostkvern kom til meg. Kunne den pulverisere harde grener og kvister, måtte den vel klare å knuse brusk og ben også.

[...]