[...]

---

Jeg slipte øksen og kjente med tommelen. Den var skarp nok. Jeg fant frem en tykk vedkubbe og lot øksen falle. Den kløyvde kubben uten problemer, men plaget av uro slipte jeg den litt til. Kanskje er ikke en øks heller godt nok, hørte jeg meg selv si.

[...]