[<<<] [<<] jan roar LEIKVOLL Kråkemateren (side 17)

[...]

Da jeg kom ned, holdt hun på å dekke frokostbordet. Tekjelen fløytet, hun gikk. Jeg satte meg, hun skjenket meg te og smilte med hele ansiktet. Jeg så at det brant godt i ovnen og at kassen var fylt opp med ved. Det luktet rent av gulvene og trappen. Ute på badet, så jeg senere, var flisene skinnende rene. Etter frokosten tok hun for seg kjøkkenet. Hun sa at hun hadde brukt telefonen. Jeg sa at det var helt i orden. Hun fortalte at hun hadde forsøkt å ringe venninnen, men at ingen svarte. Hun la til at hun syntes det var merkelig, fordi de hadde avtalt å ringes når hun kom hit.

---

[...]