[<<<] [<<] jan roar LEIKVOLL Kråkemateren (side 9)

[...]

Jeg begynte på middagen. Satte over en kjele med vann. Ovenfra mors rom hørte jeg skapdører som ble åpnet og lukket, en koffert som ble dradd over gulvet. Så ble døren plutselig lukket. Nakne føtter mot tregulvet over meg. Utenfor var det allerede lett skumring. Jeg så meg selv speilet som noe svakt og utydelig i vinduet, stående med en kniv i den ene hånden, ute i frosten et sted. Kanskje hun kommer ned nå, tenkte jeg. Eller kanskje er ikke kniven skarp nok. Jeg hørte kjelen fløyte langt borte, som fra et annet rom, selv om jeg stod rett ved siden av.

[...]