[...]

Jeg gikk rolig frem. Hun sto med ryggen mot meg og speidet bortover veien. Det lange, svarte håret rakk henne langt nedover den brune jakken. Beina var slanke, de mørke buksene var ment for temperaturer i andre land, ikke her hvor frosten bodde store deler av året. Vinden suste og nynnet ute på jordene, et kaldt gufs traff henne og dro håret til siden og viste litt av den tynne nakken. Jeg tenkte på muskulatur og sener. Bein og brusk som knuses. Skarpe nebb som drar og sliter. Nakkevirvler som brytes. Jeg stod stille da hun snudde seg. Ansiktet var hvitere enn jeg hadde trodd. Det bleke vinterlyset lå som varme over ansiktet. Skyggene fremhevet trekkene. Jeg smilte først da hun smilte. Jeg gikk bort og håndhilste. Det virket uvant for henne. Jeg kjente jeg ble varm i hele kroppen igjen. Jeg bar de to svarte koffertene mens vi gikk sammen bortover den rette, kalde veien mot huset.

[...]