I stedet for å gå ut og spise på hotellrestaurantene ringte han på room-service og fikk den maten og den drikken han ville for en billig pris, og han syntes ikke at han savnet noe utenfor rommet; tvertimot, det var nok å finne på inne på rommet. Da de to ukene hadde gått, fortsatte han å bo på rommet, tenkte endel på å bytte til et mindre rom, men syntes at det var bedre om alt ble som det var. Han drakk tettere nå og var enten full eller fullstendig vekke når ryddepiken kom inn på rommet hans. Enkelte formiddager var han våken og fulgte passivt ryddepikens bevegelser. Men han kjente seg alltid lettet når hun dro, og han tenkte det ville vært bedre om det ikke kom noen ryddepike på rommet, som spionerte og skravlet til direksjonen.