De neste dagene passet han på å være ute den tiden hun kom for å rydde. Men han kom alltid tilbake, rett etter at han antok at hun var ferdig med å rydde. Det pussige var, syntes han, at han nå helst ville være på rommet, var fint på rommet med utsikt mot Bosporus og alle båtene som sto stille og liksom pønsket på om de skulle trenge inn i det Gyldne horn.