[...]

Sedlene ble liggende på gulvet. Han la seg igjen og tenkte at det neppe ville bli noe oppstyr, bestemte seg for å kjøpe blomster til henne når hun kom neste morgen. Kanskje hun ville falle for ham, og han tenkte at hun var vant til verre ting enn dette; jenter fra den kulturen var vant til den slags tilnærmelser, måtte være daglig kost i den kulturen, tenkte han, beroliget over at blomstene ville ha en sterk effekt på henne. Men da han våknet neste morgen mistet han motet, som om blomstene istedet bare ville vekke opp det han helst ville glemme. Han ble sittende en stund (fullt påkledd) mens hun ryddet; så flatt framfor seg og følte at ryddepikens bevegelser var blitt så fjerne og formelle.

[...]