[...]

En kveld, da han satt på en av Istanbuls hotellrestauranter, kom han til å tenke på at han kunne invitere ryddepiken ut, og han regnet med at hun kom til å si ja til å bli med ham ut. Tanken virket oppkvikkende på ham, så han gikk seg en liten runde nedover Istiklal før han la seg. Han sov lett og gikk en lengre tur rundt i byen etter frokost; vandret rundt til det var på tide å innfinne seg.

[...]