[ les mer... ]

Dermed var det avgjort. De kom til Trondheim tidlig om morgenen og overtrakk kontoene sine, gikk inn på et hotell og bestilte frokost for seksti kroner og fylte veskene sine med små kaviartuber, syltetøypakker og rundstykker mens de ventet på at polet skulle åpne, de ringte kompiser som var gamle nok til å kjøpe brennevin og drakk seg totalt amøbe før de tok toget tilbake til Mo. På perrongen stod Fie og Laila lente seg mot panseret, hun hadde armene i kors og alvemunnen var en sammenknepet strek under barten og Petunia ble litt redd, Laila strenet mot dem straks de gikk av toget men det var ikke Petunia hun så på, det var Ellen, Laila grep Ellen i armen og Ellen sa au det gjør vondt jo, og Laila sa ingenting men slepte Ellen med seg bort til Fie og røsket opp døren til passasjersiden, slengte Ellen inn, smelte igjen døren, satte seg selv voldsomt inn på andre siden og kjørte av gårde mens det hylte i dekkene. Her foregår det noe muffins tenkte Petunia før hun sjanglet bort til Caroline Café.

[ <<< ] [ << ]      [ < ] [ > ]