Det begynte i Mo i Rana: jernverksbyen med deformerte hoder og en grotesk statue halvveis uti fjorden.
Laila var født og oppvokst der. Mo er ikke et verre sted enn noe annet, men det å være født og oppvokst
på samme sted fører visse ting med seg. For eksempel at man ikke kan flykte fra seg selv. Lailas foreldre
hadde lenge prøvd å bli gravide, men gav til slutt opp og adopterte en vever liten pike med betagende mandeløyne.
Fire år senere kom Laila, helt naturlig, med kraftige hyl og sort pels over hele kroppen. Laila gikk i speideren
og utviklet seg til å bli en ung kvinne med solide fotballegger, lår som kunne drepe en mann, et hofteparti som
tålte å presse ut barn, bryster som først vokste enormt og deretter bredte seg som to livbøyer utover den kompakte
magen og en nett, liten bart av korte, mørke hår som omkranset en alvaktig vakker munn.